Motstridende tanker om hva jeg gikk til, gikk gjennom hodet på forhånd. På den ene siden: Er det noe vår tid trenger, så er det dialog. Det er en tendens til at vi roper «de og oss» fra hvert vårt ståsted, og er skråsikre på vårt syn og vår mening. På de andre siden: Hvorfor blande kristendom og islam, Bibelen og Koranen? Er ikke det litt skummelt?
Det ble tidlig i forestillingen klart at Maria er omtalt både i Koranen og Bibelen. Koranens Mariam (vår Maria) er den eneste kvinnen i Koranen som er omtalt med sitt eget navn, og har til overmål blitt tildelt et helt kapittel der. I Bibelen er Maria omtalt noe mindre, og det er lite referert hva hun har sagt. Det som står av hennes utsagn, er derimot store ord som for eksempel Marias lovsang.
Mariam i Koranen er fremstilt som ren og lydig, men også en kvinne som gikk mot normene. Hun er datter av Hannah, en barnløs kvinne som ikke kunne få barn. Ibram, gift med Hannah, fikk en drøm med løfte om en sønn. Det ble ei jente når barnet kom. Mariam skulle senere oppleve å bli gravid ved Guds direkte inngripen. Det skapte oppstandelse, for barnet hadde jo ikke noen far!
Maria i Bibelen har vi hørt en del om. Hun får i en drøm den oppgaven som vi vet hun fullførte, å bære fram det vi i kristendommen lærer er Guds egen Sønn. Hun var også lydig, men å bli gravid uten å ha vært med en mann, skapte også for henne oppstandelse. Josef, hennes forlovede, ville først skille seg med henne, men hadde en drøm om å ta Maria som sin kone.
Etter hvert i forestillingen merket vi at det var noen underliggende tema. Fortellerne gjorde dialog synlig, som forbilde for oss alle. De nevnte skammen påført av samfunnet rundt, om å få barn utenfor ekteskap. De påpekte kvinnenes lave status og stilling gjennom historien som blant annet innebar at de ikke kunne delta i de religiøse aktivitetene på linje med menn. De var opptatt av Maria som modell for frigjøring av kvinner. Og de var selv sterke kvinner med ønske og vilje til å bestemme selv, men som måtte innse at bønnen «la din vilje skje» var det klokeste.
Kirkestedet der Egersund kirke ligger, har også en spennende historie som er knyttet til Maria. Eldste omtale av en kirke på «Heidningholmen» der kirken nå ligger, er fra år 1292. I et brev fra Paven ble alle som søkte til Mariakirken i Egersund og Olavskirken i Nidaros på bestemte dager, lovet avlat for sine synder. Kirken den gangen var knyttet til Maria sokn. Den opprinnelige kirken er revet, og den nåværende korskirken feires i år med 400 års jubileum. Tema i forestillingen blir også ført videre ved at vi kommende søndag feirer Maria budskaps dag.
Tekst: Per Arne Sandvold